Sprocket Hund 8 år

Her om dagen oppdaget jeg at Sprocket hadde hatt bursdag. Den 19. september ble han 8 år. Hvis man regner det om i hundeår vet jeg ikke hvor gammel han er. Mulig han snart er pensjonist, men han holder seg fantastisk godt. Enda er det ikke så mye grått hår å se, bortsett fra et fåtall på snuten.

Hvis man spør han, og forventer å få et svar på hva som er oppskriften bak et fantastisk utseendet og en god helse, vil han nok si at en god tur om dagen, mye frisk luft, og et havsbad i ny og ne gjør underverker.

Sprocket flyttet hjemmefra allerede i ung alder, og bor nå hos bestefaren min i Misvær. Der har han bodd de siste 4 årene, og har det helt fantastisk.

Tror de koser seg i hverandres selskap.

Sprocket er som enhver annen som har flyttet hjemmefra, hjemme til høytider og i ferier.

Neste gang han kommer på besøk er til jul, og det gleder vi oss veldig til, i allefall Arve.

Verdens vakreste eventyr

Nå er det utrolig lenge siden jeg har oppdatert bloggen, men det er av naturlige årsaker. Torsdag 23. september kl 21.08 kom lille Ingrid til verden. Hun var 3700 g og 53 cm lang. Akkurat passe stor, og helt nydelig.

Etter en 15 t lang fødsel kom hun endelig til verden med litt hjelp fra et par leger og noen jormødre.

Fredag 23. september bestemte jeg meg for at det holdt med et barn. Like bestemt var jeg også dagen etter, men den tredje dagen, var smertehelvete glemt, og jeg tenkte; tja, hvorfor ikke, dette var da ikke så ille, så det kan godt hende at det blir en til, men ikke i kveld eller de nermeste 2 årene.

Var litt kjedelig å være på sykehuset, så på lørdags formiddag spurte vi om å få dra hjem, og det var helt greit siden det sto bra til med både meg og

lille Ingrid.

Deilig å komme hjem. Arve hadde vasket huset og skiftet på sengen. Alt var som før bortsett fra at jeg mener det var blitt mye mere høst ute på de få dagene jeg hadde vært borte og innestengt på sykehuset. Bladene på buskene var blitt betydelig gulere.

Dagene med lille Ingrid går fort. Nå er hun plutselig blitt 3 uker, men jeg synes ikke det er lenge siden vi kom hjem fra sykehuset.

Ikke jeg, men lille Ingrid står opp i 10-11 tiden, koser oss litt inne før vi kler på oss og triller en to-tre timers tur, før vi kommer hjem og spiser middag. Så er vi enten på besøk, eller har besøk av noen, før det er kveld og vi legger oss. Slik går nå dagene.

Fantastisk tilværelse.

Blir ikke like mye tid til husarbeid, og bretting av klær, så enkelte kan nok mene at det er litt rotete, men det gjør ikke noe. Finnes viktigere ting her i livet enn å ha et shinet hjem til en hver tid.