Ingrid 1 år

Tiden går kjempefort. På fredag 23.september fylte Ingrid 1 år.

Da vi kom i barnehagen sang de snille tantene bursdagssangen for henne, og hun fikk bursdagskrone. Stor fin krone med katt på. Rosa og med klistremerker.

Ingrid var livredd krona, og begynte å hylskrike da hun fikk den på, og skrek så mye at de ikke fikk til å ta noe bilde av henne. De prøvde en gang til, men hun var overhodet ikke interessert i å ha krona på.

Da hun kom hjem tenkte jeg at det kunne da ikke være så ille å ha krona på, så jeg satte den på henne å hentet fotoapparatet.

Livredd.

Dagen ble videre feiret med familieselskap med mormor, tante Marit, tante Linda og Øystein. Senere kom også Laila.

Kjempestas å få masse gaver, men pakkebåndet var mest stas. Utrolig hvor gøy og interessant litt bånd og tråd kan være. Det beste i livet er nesten gratis.

Inspiserer gavene sammens med tante og Øystein. Øystein var kjempeflink gaveåpner når pakkebåndet ble for interessant.

Å feire ettårsdag er svært innbringende. Fikk blant annet redningsvest, vintersko, lakksko, vinterbukse, leketog, ulldrakt, puslespill, bøker og toget Thomas Dvd. Marihøne koffer, cd-spiller og cd-plater. Også litt penger da. Akkurat som på julaften.

På lørdag var det duket for barnebursdag. Artig. Veldig stas med alle pakkene, men aller best var ungene som kom på besøk. Også nå stilte Øystein opp som kjempeflink gaveåpner. Måtte hjelpe til så vi fikk sett hva som var i pakkene før det to timer lange selskapet var over. Skulle vi tatt det i Ingrids tempo, hadde vi enda holdt på.

Ingrid fikk fine bodyer, og puslespill. Drømmehagen dvd, og bøker. Ei lita dukke og et sopphus dukkehus. Kjempegøy.

Det var 6 barn, og tilhørende voksne i selskapet, og ingen av ungende begynte å gråte, men du verden for et støynivå. Var helt ør i hodet, men det må man vel bare tåle.

Nå har jenten blitt ett år, og nå er det bare ett år til hun blir to. Tiden går jo så fort, så det kan jo hende at det er allerede i neste måned.

Tiden har gått kjempefort og Ingrid er snart 1.år. Hun har allerede tatt sine første skritt. Satt å lekte med henne inne på rommet her forleden. Plutselig så reiser hun seg opp, og når jeg rekker hendene til henne så begynner hun å gå mot meg.

Jeg ble ivrig, og hun ble ivrig, og vi begge begynte å le. Det var kjempegøy.

Noe av det som er mest gøy for tider, er at hun er i gangen, og finner et par sko som hun trer på hendene og krabber rundt med. Vet ikke hvor hun har det fra. Det er i allefall ikke noe hun har sett hjemme. Må være noe hun har lært i barnehagen.

Men hun synes det er kjempegøy å gå rundt å se ut som et tusenben, så da får hun lov til det.

Det er blitt høst

Høsten er her. Sommeren er over. Synes ikke at det er lenge siden vi gikk å ventet på at våren skulle komme, og den siste sneen skulle smelte, og nå er den her snart igjen.

Men jeg fortviler ikke. Jeg liker høsten. Det er så mange fine farger.

I fjor var vi ute å plukket ansindig store mengder med rips og andre bær som vi satt vin og portvin av. Når vi først hadde satt en dunk, så kunne vi like gjerne sette både to og tre.

Ble enormt med vin. Arve sa at vinen, iallefall portvinen ble best om vi lot den ligge et år før vi begynte å drikke av den, og det har vi gjort.

Portvinen ble supergod. Den ble så god at det gikk hele 8 flasker på en fest vi hadde, og alle ble kanon.

Siden vi enda har et ganske så stort lager igjenn, har vi stått over årets produksjon, og lar ripsen henge igjenn til fuglenes store glede.

I helgen har vi vært i misvær hos bestefaren min å hentet flere lass med ved. Ved må man ha. Mye ved. Har fyllt opp vedboden i kjelleren fra gulv til tak, og nå gjennstår det bare å få lagret litt oppå verandaen.

Sprocket Hund ble også kjempeglad for å se oss. Sprocket blir 9 år den 19 september. Han holder seg definitivt bra. Hvis man ser bort fra litt grå hår på snuten, så ser han ikke en dag eldre ut, enn han gjorde den dagen for 5 år siden da jeg skulle til Holland, og bestefaren min skulle passe han. Han har hatt ham siden, med unntak av et par dager han har vært i byen for et aldri så lite besøk hos veterinæren.

Sprocket liker ikke å være hos veterinæren. Han har legeskrekk. Han begynner å skjelve, og når jeg løfter han opp på undersøkelsesbenken, så er han så redd at han begynner å flasse. Sist hadde jeg på meg en svart jakke, og hele jakken var hvit av flass.

Men han er en god hund. Verdens snilleste, og har det godt på landet hos bestefaren min. De to er blitt kompiser, og jeg får meg ikke til å ta han med hjem.

17. mai

Det ble en lang dag. Ingrid var lys våken klokka halv syv og klar til å stå opp. Prøvde å lure henne til å bli i sengen litt lenger, men det var overhodet ikke interessant.

Ingrid hadde på seg en lånt barnebunad. Jeg gikk jo selvfølgelig ut fra at den passet og hadde ikke sjekket størrelsen, men det burde jeg jo ha gjort. Den var 2 nummer for liten, men det gikk bra. Ingrid var kjempefin. Hun er jo ikke vant til å ha på seg kjole, så jeg tror hun syntes det var litt rart, men ble fort vant til det. Var bare litt vanskeligere å bevege seg, og komme seg frem på gulvet med bunaden på.

Klokka ti gikk skoletoget fra østbyen skole. Hun sovnet med en gang jeg satt henne i vogna, men våknet fort da korpset begynte å spille. Det var stas. Ingrid likte korpsmusikken, så da er kanskje hun en poteniell rekrutt om noen år.

Litt utpå formiddagen tok vi turen til byen med cafe, tivoli og borgertog. Tenkte at det ville være gøy for Ingrid å dra på tivoliet å se på alle karusellene og menneskene og høre musikken, med hun sovnet før vi kom frem. Da vi kom på tivoliet kom vi til en sånn bod hvor man betalte en 50-lapp, og fikk tre lærballer man skulle kaste på noen blikkbokser, og hvis alle gikk i bakken så fikk man premie.

Dette med blikkboksene er i utgangspunktet bare juks og bedrag for noen av de er fyllt med sand og velter ikke så lett. Det har jeg sett på tv. Et lite barn vil ha store problemer med å få alle sammen til å velte. Arve er jo selvfølgelig supersterk, og veltet alle med bare to baller. Vant en urstygg blå fløffy langhåret bamse, men den var så stygg at vi spurte om ikke vi kunne få bytte den i en annen premie som var mindre verdt, men finere.

Lenger bort på tivoliet kom vi over en bod hvor man sto med en slags stang som skulle forestille en fiskestang, og hvor man kunne fiske til seg en pose med en overraskelse i, og hvor man var garantert premie. Det gjeveste som man kunne få i en pose var et lodd med et nr på, og da kunne man få kloa i noen kjempestore bamser. 1 pose kostet 40 kr, og 3 poser kostet 100 kr.

Arve følte vinnerlykken komme. Han kjøpte ikke bare en, men tre stk.

Var brennsikker på at han kom til å hale i land storbamsen, men det var rett og slett bare mannskit i posene. Hadde egentlig ikke forventet noe annet. En selvlysende grønn liten bamse, en enda mindre lysebrun stygg bamse, og en enda mindre stygg hjertebamse. Arve ble superskuffet, men ga de til Ingrid. Eller det vil si; la de i vogna til Ingrid. Hun sov jo.

De bamsene vi vant/kjøpte på tivoliet er jo egentlig dritherslig. Støvete og full av masse dritt. Ikke spessielt god kvalitet på dem heller. Syntes ikke noe om at Ingrid skulle ligge og slikke og bite på de, så vi ga dem bort til Martine. Hun ble jo kjempe happy. Reneste julaften for henne.

Til slutt så vi på borgertoget før vi dro hjem og tok av oss finstasen. Er ikke helt den store spenningen og stasen med 17. mai nå, som når jeg var lita. Mamma gidder ikke å kjøpe 17. mai klær til meg lenger. Ble brått slutt på 17. mai klær det året jeg ble konfirmert og fikk meg bunad. Ikke går jeg i tog heller lenger med favorittplagget mitt som var hverdagsbunad og danset folkedans sammens med leikaringen. Er heller ikke med på sekkeløp, eller springer med potet i en skje, for å få en ballong med Nordlandsbanken logoen på i premie, men det er nå helt greit. Tror ikke at Ingrid heller hadde noe særlig utbytte av dagen, men de tider kommer vel. Blir sikkert kjempestas når vi kan gå i barnehagetog til neste år og spise så mye is, og drikke så mye brus vi bare vil.

Kanskje Arve klarer å dra i land storgevinsten til neste år, hvis han bare kjøper mange nok lodd og poser:)

Superfarmor

Da vi var på Sømna i februar satt jeg å så i et blad som Bodil hadde liggende. Da kom jeg over et par flotte ting som jeg sa til Bodil at Ingrid ønsket seg.

Når vi nå kom til Sømna i påsken, i underkant av to måneder senere, viser det seg at Bodil har vært utrolig effektiv. Hun har ikke sydd bare en av de tingene, men alle sammen.

Hun har sydd en hare/hund/kanin kosedyr. Superartig og myk. Ingrid satt å gnagde på de lange ørene til dyret på bilturen hjem til Bodø.

Sydd en fantastisk fin jakke med tilhørende lue....

og strikket en ullgenser og ei ullbukse.

I tillegg til alt det hun har laget til lille Ingrid, har hun laget en hel del andre ting som duker, vesker og punger.

Bodil har også lært meg hvordan jeg skal sy klær. Har i første omgang lært meg å sy en gammeldags ballongskjorts for barn. Denne var så enkel å sy, at den kommer det til å bli mange eksemplarer av. Hun har også forklart meg hvordan jeg skal lage bukser og kjoler.

Må også vise et bilde av de fine lestene som Mia har strikket til lille Ingrid.

Og av vognposen som Unn, tanta til Arve har sydd.

Påskeferie

Årets påske har vi tilbragt på Sømna. Har vært der fra onsdag til mandag i kanonfint påskevær. Mye sol og høye temperaturer.

Måtte ta bilde av temperaturmåleren i fall ingen skulle tro meg.

Langfredag dro vi på tur til Kjørsvika. Bodil, farmoren til Ingrid sin hjemplass. Der gikk vi på tur opp i stien sammens med onkel Erling, Rita, Hanne og Jøran. Oldemor var også med.

Ser ikke akkurat sånn ut på bilde, men det var kjempefint vær med sol og god temperatur. Genservær.

Rita, Arve og Hanne sitter på berget og venter på at grillen skal bli varm.

Erling lager bål.

Liten jente var selvsagt også med på påskeutflukt.

Var visst ikke bare vi som hadde tenkt oss opp i stien denne dagen. Like etter at vi hadde fått fyr på bålet kom det en hel skåkk med mennesker som også ville på tur.

Etter utflukten i stien ble vi servert deilig kjøttsuppe nede på gården som Bodil hadde laget. Kjempegodt.

Lørdag var værgudene med oss og viste seg fra sin beste side. Kjempesol og vindstille. Satt ute hele dagen. T-skjortevær.

På søndag var det også fantastisk fint og flott. Utflukten gikk til helvete. (Navnet på fjæra/området vi gikk til) Utrolig flott.

Bjørnar og liten jente på stranden.

På veien hjem gikk vi forbi Sømnes.

På Sømnes prøvde vi å oppnå kontakt med hesten Bronso, men han var ikke spessielt interessert. Mest opptatt av å spise gress. Dustehest.

Hvis du ser veldig nøye etter kan det hende du får øye på et ekorn en eller annen plass i trærne. Møtte ikke bare på et, men to ekorn.

Årets påske har vært kjempeflott. Kanonfint vær, masse god mat og hyggelige folk.

Sengetepper

Pernille har bursdag snart og i den anledning har jeg sydd et sengeteppe til henne som hun kan ha på nyrommet. Har aldri sett nyrommet hennes eller vet hvordan farger som vil passe der, men hun er jo så glad i rosa og lilla. Jeg håper at det vil passe fint og at hun blir fornøyd. Det bør hun bli for det tok dritlang tid å sy det. Det er sånn selvrensende myk bambus i midten, så stoffet måtte jo syes fast på begge sider så ikke bambusen i midten bare ble hengende og slenge.

Vises ikke så godt på bildet, men det stoffet som er på baksiden, og ved siden av det storblomstrete er lilla med bitte små blomster på. Tror det vil passe bra. Ble utrolig mykt og deilig med den bambusen i midten, og var et veldig lett materiale å arbeide med.

Når jeg først hadde symaskinen fremme og holdt på å rote, så kunne jeg like godt sy et til sengeteppe, men noe mindre.

Ingrid og Sprocket

Har vært på besøk hos bestefaren min og Sprocket i helgen. Ingrid synes det var stor stas med Sprocket. Hun har jo lært seg å komme seg fremover ved å dra seg frem på hendene. Full fart. Med en gang vi snudde ryggen til så var hun som en pil inn på kjøkkenet og bort til hunden. Dro han hart i ørene og lugget han i pelsen, men Sprocket brydde seg heldigvis ikke noe særlig, så det gikk bra.

Arve ble så glad for at Ingrid ikke var redd for Sprocket, at han lovte henne at hun skulle få en hund når hun blir stor, men det får vi nå se på.

Mariusteppe

Sist vi var på Sømna så jeg en oppskrift på et vognteppe strikket i mariusmønster. Synes at det var så fint at jeg spurte mamma om ikke hun kunne strikke et slikt teppe til Ingrid, og det gjorde hun. Fikk det i forrige uke. Kanonfint.

Strikket med mariusmønster på den ene siden, og flecestoff på baksiden.

Besøk

På mandag fikk vi besøk av Lise og lille Jakob.

Å ha to små røvere i hus kan i utgangspunktet by på problemer, men det har gått overraskende bra. Litt slossing har det blitt, og litt stikking i øynene og lugging, men det går bra.

Ender alltid med litt hyling og skriking, men det går fort over.

Jakob er 4 mnd eldre en Ingrid og kan både krype og stå, så han har vel på en måte overtaket, men de leker veldig fint sammen i den forstand at det kan kalles leking.

Artig å se på hvordan de sitter å studerer hverandre og følger med på alt hva den andre foretar seg.

Ingrid og Jakob ser i boligguiden og river den i stykker like etterpå.

Det ble plutselig merkverdig stille, og da vi skulle se hva de holdt på med, så hadde de på en eller annen måte klart å få tak i en mobiltelefon de lå å studerte/siklet på.

Søndagsutflukt

I dag ringte pappa og lurte på om vi ikke hadde lyst å være med ned på kaia å se på militærbåter. Militærbåtene var åpen for publikum, og man kunne få komme ombord å se og få en omvisning av besetningen.

Det var to store MTBèr, et forsyningsskip, en ubåt, et kystvaktskip og en båt som var så hemmelig at vi ikke fikk komme ombord å se.

Militærbåter interesserer meg egentlig midt i ræva, men pappa hadde så lyst at vi skulle være med å se, så da ble det nå slik.

Været var nå ikke allverden. Mye regn, og mye vind. Heldigvis var vi så tidlig ute at vi slapp og stå ute på kaia i regnværet i kø for å slippe inn.

Var utrolig mye folk som hadde funnet veien til militærbåtene. Ante ikke at folk hadde så stor interesse for sånt.

Gjesp.

Er jo sånt fantastisk vårvær for tiden. Her om dagen var det hele 9 varmegrader ute, og fritt for snø på veiene. Derimot er det haugevis med strøgrus. Får ordentlig vårstemning av å gå ute i solen og trø på grusen så den setter seg fast under skoene.

Ingrid har jo blitt storjente og får lov til å sitte litt i vognen når vi er ute og triller tur, og da får hun jo solen i øynene, så vi har vært ute å handlet solbriller.

Hun ser litt rar ut med de på, men hun liker det, og det er jo til det beste for øynene så da får det bare være slik.

SØMNA

Etter at Ingrid kom til verden er det mange som har ventet på at vi skulle ta oss en tur til Sømna. Farmor og farfar har ventet kjempelenge på at vi skulle komme, og det gjorde vi altså i forrige uke.

Med ny bilstol til storjenten satte vi kursen sørover og til Sømna. Hadde sett for meg en lang biltur med mye hyling og skriking. Bilturen tok sånn ca 8 timer, men det gikk overraskende bra. Ingen sure miner, og bare en blid og fornøyd liten jente.

Da vi omsider kom frem i halv tolv tiden på kvelden var det til stor begeistring for farmor og farfar.

Kom til Sømna på onsdags kveld, og dro igjen på søndag etter at vi hadde spist middag. Var utrolig heldig med været. Et par kuldegrader og sol. Akkurat passe til at man kunne være ute uten å fryse ihjel. Fint vintervær.

Jarholmen.

De nye leilighetene til farfar på Berg.

Ombord i Timbuktu. Seilbåten til Linda og Jim.

Heldig jente som fikk lov til å bade i storbadekaret til farmor og farfar. Kjempegøy.

Tror det var like stor stas for farmor og farfar med badeseansen, som det var for Ingrid.

Dagene gikk kjempefort. Faring hit og dit, besøk og bursdagsfeiring.

Fikk hilse på både oldemormor og oldefarmor og masse andre slektninger og naboer. Stor stas.

Til min store fortvilelse fant Ingrid ut da vi var på Sømna at det var kjempelurt å stå opp klokken syv om morgenen. Hver eneste dag sånn rundt om klokken syv våknet hun. Passet meg utmerket da hun pleide å sove fra ni om kvelden til klokken elleve på morgenen. Klokken syv er litt vell tidlig.

Skal vel egentlig ikke klage. Har jo vært kjempeheldig at hun ikke har funnet det ut før nå.

Dagene på Sømna gikk fort, og tror nok det var litt vemodig for farmor og farfar da vi dro, men de kommer jo snart på besøk hit til Bodø, også får vel vi ta oss en tur ned igjenn om ikke så alt for lenge.

Sola er tilbake

Sola er tilbake. Hadde med meg kameraet ut av andre grunner, men da jeg så sola så måtte jeg bare ta bilde av den. Herlig. Nå blir det lysere tider.

Grisungen

Slik ser Ingrid alltid ut etter at hun er ferdig å spise middagsmat.

Når man er litt vinglete i utgangspunktet, og med litt kaving av armer og bein pluss at det er kjempegøy å stappe hele hånda i munnen når den er full av mat, så kan man vel ikke vente seg noe annet.

Men søt og sjarmerende er hun. Det kan man ikke nekte for.

Øvelse gjør forhåpentligvis mester. Både for Ingrid og meg selv.