FRYD OG BLOMSTER

Det er nok ikke alle som vet det, men jeg og min kollega Kristin har i dag åpnet opp vår egen blomsterbutikk. Butikken heter Fryd og blomster og ligger i nabolokalet til Camelli frisør, og rett over gata til HI FI klubben i Bodø.

Presis klokka 12 i dag åpnet vi dørene, og allerede etter et par minutter var de første kundene på plass. Tilbakemeldingene var overveldende, og vi er godt fornøyd.

Skal vel i utgangspunktet ikke være på jobb og stå bak kassen før tidligst i juni til neste år, men det må da vel være lov å jobbe litt på åpningen av egen butikk.

Det hele startet for et par måneder siden. Kristin hadde lenge gått å fundert på å åpne en blomsterbutikk, og hadde vel egentlig bestemt seg, og spurte om ikke jeg ville være med. Jeg synes det var vanskelig å bestemme meg siden jeg gikk gravid med Ingrid, og ville vente til etter at hun var født.

Kristin spurte meg flere ganger, og til slutt ble det bare slik at jeg plutselig var med i planleggingen av ny blomsterbutikk, og siden har det gått slag i slag.

For 18 dager siden overtok vi butikklokalene, og med fantastisk hjelp fra et 20-talls personer, og en fantastisk gårdeier har vi klart å lage en butikk vi kan være stolt av.

Vi har fått hjelp til alt fra maling, oppakking og prising av varer, montering av kjøle, vasking, bortkjøring av papp og annet søppel, elektriske installasjon

er og montering av møbler til matlaging. Uten all hjelp hadde det ikke latt seg gjøre, så all ære og takk til de som har brukt flere timer og iherdig innsats for å hjelpe oss.

I går kveld etter at butikken var shinet og stylet til dagens åpning, så hadde vi en liten vernisage for alle de som hadde hjelpet til med litt fingermat og cava, og de kunne få se hva de hadde vært med å skapt sammen med oss.

Har vært litt sløv med å ta bilder underveis, men hadde med kamera i går kveld for å ta bilde av det ferdige produktet.

Matte også ta bilde av det fine badet/ toalettet vårt nede i kjelleren. Synes det er så fint og hjemmekoselig.

Det er en fryd å eie sin egen blomsterbutikk.

Sprocket Hund 8 år

Her om dagen oppdaget jeg at Sprocket hadde hatt bursdag. Den 19. september ble han 8 år. Hvis man regner det om i hundeår vet jeg ikke hvor gammel han er. Mulig han snart er pensjonist, men han holder seg fantastisk godt. Enda er det ikke så mye grått hår å se, bortsett fra et fåtall på snuten.

Hvis man spør han, og forventer å få et svar på hva som er oppskriften bak et fantastisk utseendet og en god helse, vil han nok si at en god tur om dagen, mye frisk luft, og et havsbad i ny og ne gjør underverker.

Sprocket flyttet hjemmefra allerede i ung alder, og bor nå hos bestefaren min i Misvær. Der har han bodd de siste 4 årene, og har det helt fantastisk.

Tror de koser seg i hverandres selskap.

Sprocket er som enhver annen som har flyttet hjemmefra, hjemme til høytider og i ferier.

Neste gang han kommer på besøk er til jul, og det gleder vi oss veldig til, i allefall Arve.

Verdens vakreste eventyr

Nå er det utrolig lenge siden jeg har oppdatert bloggen, men det er av naturlige årsaker. Torsdag 23. september kl 21.08 kom lille Ingrid til verden. Hun var 3700 g og 53 cm lang. Akkurat passe stor, og helt nydelig.

Etter en 15 t lang fødsel kom hun endelig til verden med litt hjelp fra et par leger og noen jormødre.

Fredag 23. september bestemte jeg meg for at det holdt med et barn. Like bestemt var jeg også dagen etter, men den tredje dagen, var smertehelvete glemt, og jeg tenkte; tja, hvorfor ikke, dette var da ikke så ille, så det kan godt hende at det blir en til, men ikke i kveld eller de nermeste 2 årene.

Var litt kjedelig å være på sykehuset, så på lørdags formiddag spurte vi om å få dra hjem, og det var helt greit siden det sto bra til med både meg og

lille Ingrid.

Deilig å komme hjem. Arve hadde vasket huset og skiftet på sengen. Alt var som før bortsett fra at jeg mener det var blitt mye mere høst ute på de få dagene jeg hadde vært borte og innestengt på sykehuset. Bladene på buskene var blitt betydelig gulere.

Dagene med lille Ingrid går fort. Nå er hun plutselig blitt 3 uker, men jeg synes ikke det er lenge siden vi kom hjem fra sykehuset.

Ikke jeg, men lille Ingrid står opp i 10-11 tiden, koser oss litt inne før vi kler på oss og triller en to-tre timers tur, før vi kommer hjem og spiser middag. Så er vi enten på besøk, eller har besøk av noen, før det er kveld og vi legger oss. Slik går nå dagene.

Fantastisk tilværelse.

Blir ikke like mye tid til husarbeid, og bretting av klær, så enkelte kan nok mene at det er litt rotete, men det gjør ikke noe. Finnes viktigere ting her i livet enn å ha et shinet hjem til en hver tid.

Begynner å ta form, men mye gjennstår enda

Disen ligger som et trollsk slør over Husøya en tidlig lørdagsmorgen sist i juli. Sola har ikke stått opp enda, men forventes å vise seg snart. Temperaturen er fin, og det er egentlig det samme om sola kommer eller ikke, bare det ikke regner. Regnet forhindrer og forsinker en del arbeid.

Det er tid for Boot-camp som Tor-Inge kaller det så fint.

Frode og Arve har tatt turen fra Bodø for å bistå pappa med en del tunge løft, og arbeid på Husøya. Det begynner å ta form, men mye gjennstår enda.

Et av de 5 soverommene på loftet er nå nesten ferdig. Rommet så helt jævlig ut i utgangspunktet. Noe våt papptapet som bare hang og slang fra taket, og rosa panelvegger som så ut som om det var bygget på "man tager hva man haver" prinsippet, og det var nok også det de hadde gjort.

Det var dette som var onkel Ragnars rom.

Etter at vi i mai rev det ødelagte taket, og støvsugde det godt for gammelt spindelvev, har vi nå lagt nye hvite takbord. Bare det var jo en liten utfordring i seg selv siden taket faktisk er bueformet.

Å gjøre ferdig dette rommet var Arves mål for turen. Etter å ha trekt ut utallige spiker fra veggene har han lagt hvite veggplater, og malet gulvet i gammelrød farge.

Det ble et helt nytt rom. Virker mye større og ble kjempefint. Det eneste som gjennstår nå er å legge gulv og taklist, samt å male vinduet.

Det neste rommet som står for tur er det gule soverommet som ligger vegg i vegg, men det ser for såvidt helt greit ut, så det har

vi tenkt å bare gi noen etterlengtede strøk med maling.

Og etter det, er det nok loftgangen og trappa. Her er det litt uenighet om hva som bør gjøres, men en ting er sikkert, og det er at den krøllete papptapeten skal bort. Gulvet og panelveggene er fine nok som de er og de gamle dørene har sin sjarm, men akkurat ned trappa ser det overhodet ikke bra ut.

Frode og pappa har gjort ferdig en del greier på kjøkkenet, som å sette opp en fuktbestandig plate bak oppvaskbenken og ellers diverse reperasjoner og utbyttinger. Ble kjempefint. Etter at Tor-Inge har vært i sommer å pusset opp kjøkkenet, fremstår det nå som litt mer delikat og det går faktisk an å oppholde seg der inne og lage mat.

Enda er det nå en god del arbeid som gjennstår før lekene pakkes sammen for vinteren, som å male hele huset utvendig med tranmaling, og noen andre smågreier, men det er helt utrolig hvor mye som er blitt gjort bare det siste året. Aldri har vel gården vært så velholdt som den fremstår i dag, selv ikke da den var ny.

Effektiv farmor

Har vært på Sømna noen dager, og da fikk jeg et teppe og ei toalettmappe som mammaen til arve hadde laget til lille Ingrid.

Kjempefint lappeteppe med

stitching på. Er deilig myk flanell

på baksiden av teppet.

Toalettmappa var stitchet Ingrid på den ene siden, og en morsom stork på den andre siden. Kjempefin.

Ikke nok med at hun har laget teppet og toalettmappa, så holder hun nå på med å lage en bilpose for å ha i barnesetet i bilen. Den er ikke helt ferdig enda, men den blir nok også garantert kjempefin og varm.

Vi er heldige.

Sykkelen er i hus

Arve og Frode har vært i København å hentet Long John sykkelen. Sykkelen fungerer utmerket, og er råkul. Litt vanskelig å sykle på, men det er visst bare en vanesak.

Trenger i utgangspunktet ikke å gjøre noe med sykkelen, men Arve har allerede byttet pedaler på den, og har planer om å bytte ut setet, og å lakkere den.

Saccosekkene er ferdige

Har lenge hatt lyst på en saccosekk, men de dem selger i butikkene er jo så små, og dessuten svindyr, så jeg fant ut at jeg kanskje skulle prøve å få sydd noen.

Da Lise kom på besøk før påske, hadde hun med seg solid møbelstoff fra stoff og stil, men jeg har ikke klart å samle mot til å få dem sydd.

Dårlig med plass for å klippe alt stoffet, og mye og tungt stoff å hanskes med under symaskinen.

Da Lise ymtet frempå at lille Jakob ønsket seg en saccosekk i dåpsgave, fant jeg ut at det var på tide å få dem sydd. Skulle jo tross alt være fadder.

Liten barnesaccosekk. Lille Jakob fikk en slik en i dungeristoff i dåpsgave.

Big boy. Denne saccosekken har jeg selv. Kjempestor og deilig, men har fylt den med litt vel mye isoporkuler for den ble litt kompakt. Tror jeg skal ta ut litt kuler.

Super å legge flat på gulvet og ligge oppå den. Mer en god nok plass til 2 personer.

Det er ikke spessielt lønnsomt å sy saccosekkene selv. For at saccosekken skal være holdbar må man nesten ha et solid møbelstoff som tåler en del, og det er ikke billig. I tillegg er det en fordel å ha et innerpose som men fyller kulene i.

Sekkene er sydd slik at selve ytterposen kan tas av og vaskes, og det er jo en stor fordel.

Saccosekk-kulene bestilte jeg på Løvold industrier og fikk dem levert på døra. Bestilte 750 liter for å fylle i en stor og 4 små saccosekker, men det viste seg at jeg kunne klart meg med halvparten, så da må jeg nok bare få sydd flere for å få brukt dem opp.

Er super fornøyd med sluttresultatet, og er nå den heldige eier av en enorm deilig lilla sacco.

Long John

Arve har kjøpt seg ny sykkel. En Long John cargobike som han skal å hente i København om noen uker. Superkul, men kanskje ikke så veldig praktisk, men det gjør ikke noe.

Han har lenge hatt lyst på en slik sykkel, og den koster 18000 kr i Norge, så da han fant en brukt en i Danmark fra 1973, for bare 4000 kr så slo han til.

Sykkelen har 3 gir, men er jo tross alt 2.30 m, så det spørs jo hvordan svingradiusen blir. Sykkelen fungerer godt, og er forøvrig i veldig god stand. Blir gøy med en slik sykkel. Tror ikke det er noen andre i Bodø som har en slik.

Hustrig

I dag er det søndag 27 juni og pessregn ute. Var så hustrig og gulvkaldt ei stund at vi måtte fyre i vedovnen. Utrivelig, men nå er det godt og varmt.

Værmeldingen ser jo ikke noe bedre ut, så Arve har bært opp mere ved slik at jeg kan fyre i morgen også hvis det skulle bli nødvendig.

Når kommer sommeren?

Senga er ferdig

Den gamle barnesenga vi har pusset opp og malt fra 1850-tallet er ferdig. Eller det vil si at det egentlig er en stund siden vi var ferdig med å male den og fått den satt sammen, men det er først nå vi har fått kjøpt en madrass og gjort den helt ferdig.

Synes den ble kjempefin, og den passer utrolig bra nede i kjelleren.

Det som er genialt er at man kan dra ut senga etter hvert som barnet vokser, og fylle etter med madrass, og dermed kan jo senga brukes i flere år.

Handlet mer antikk og brukt

Har vært hos "skattekista" antikk og brukt på Valle. Der fant jeg utrolig mye gammelt og kult. Prisene var heller ikke avskrekkende.

De hadde egentlig ikke åpent i dag siden det var sankthansaften, men jeg fikk nå lov å komme inn å se likavel. Tror jeg var der i nesten en time. Var utrolig mye greier og ting å se på, så tiden fløy av sted.

Kjente igjen mange av gjenstandene fra jeg var lita jente. De hadde blant annet et slikt negerhode som far har stående på vedovnen i stua. I tillegg hadde de massevis av krushunder og effekter med bilder av kongefamilien på. Sterkt fargede keramikkhøner med avtagbart lokk som man egentlig ikke vet hva er, men som bare står å samler støv på kjøkkenet. Husker at tante Gudrun hadde en slik.

De hadde også masse kule reklamebokser, og bokser med kult motiv og fine farger, og slike fat og tallerkener man brukte å få i gave av det lokale samvirkelaget i gamle dager. Det er nå enda godt at man får utbytte i dag. Disse fatene var visstnok veldig populære.

I tillegg hadde de selvfølgelig masse riktige gamle ting fra 1800 og tidlig 1900- tallet.

Artig å gå rundt å se.

Måtte jo selvfølgelig handle. Kunne jo ikke gå tomhent hjem, og kjøpte følgende;

en gammel barnesymaskin fra tidligere USSR,

ei gammel kaffekvern,

denne kule gamle mor Monsen appelsinmarmeladeboksen,

og en brun gammel lærboks med brun

skinnreimslås.

For alt dette betalte jeg 768 kr, så det synes jeg var vel anvendte penger for en haug med gammelt skrot, som mamma ville si, og en time med masse artige historier fra damen som eide butikken.

Mediekongen

Se der ja. Onkel Ragnar er vel den i familien som har latt seg oftest avfotografere i avisen. Både han og Sigfred har vært utallige ganger i avisen, og selv etter deres død klarer de å snike seg med på forsida.

Det er fotografen Terje Haukland som har laget utstillingen "Med båten gjennom strauman - en reise tilbake til Husøyvær".

Det skjer i låven på Hamarøy bygdetun.

Utstillingen er basert på fotograf Helge Hauklands unike filmopptak og bilder fra Husøyvær i Hamarøy, tatt gjennom flere tiår.

Utstillingen er en oppfølger av den prisbelønnede filmen " Sigfred og Ragnar og dei sju strauman" om onkel Ragnar og Sigfred Storøy.

Haugland er bekymret over utviklingen både på sjø og land i årene som er gått etter at onkel Ranar og Sigfred ble borte. Han mener at det åpne landskapet han ble kjent med på 1980-tallet i Hamarøy holder på å forsvinne på grunn av at det gror igjen.

På havbunnen har kråkebollene tatt fullstendig over. Resultatet er at tareskogen mange steder er borte.

Gjennom utstillingen håper han å vise hvor sårbar naturen kan være, og hvor viktig det er å skjønne sammenhengene mellom det som er under og over vann, samt hvor viktig menneskene er i dette samspillet. Haukland mener Husøyvær er et helt unikt område, og tror ikke det finnes makent i hele verden.

Marked på gamle Landbruksskola

Har vært på marked på gamle Landbruksskola i dag. Der kom jeg over denne superkule gamle boksen/kakeboksen hos noen som sto og solgte gammelt brukt og antikk.

Boksen bærer preg av å ha vært godt brukt, men er ellers i fin stand.

Forsto det slik at den var fra 1950-60 tallet.

Syntes den var så kul at jeg bare måtte ha den.

På lokket er det bilde av Peter Pan, Wendy og de andre vennene hans, mens rundt omkring på selve boksen er det ellers avbildet flere av figurene som kaptein Krok og krokodillen.

Når vi først var på Landbruksskola så tok vi turen innom Hjerterommet. Der hadde de noen kringlelignende bakverk som lå å fristet på disken. Store kringler med kanel og noe greier inni, og melisdryss på toppen.

De var supergode, men vet nå ikke helt om de var verd 45 kr pr stk, men det er nå ikke noe man kjøper hver dag. Absolutt å anbefale.

Produktiv mamma

Bare 2 uker etter at jeg hadde fortalt mamma at jeg var gravid, hadde hun i allerede strikket den første drakten. En bukse, genser og ei lue.

Ante jo ikke hvilket kjønn det ville bli på babyen på det tidspunktet, så den ble ganske så kjønnsnøytral i fargene.

Men det er bra. Alt trenger jo ikke å være rosa.

En måned senere hadde hun strikket drakt nummer to. En blå mariusdress. Mamma har tidligere stikket en slik dress til Sverre, og da jeg sa at jeg også ønsket meg en slik dress til lille Ingrid, så var hun ikke så veldig vanskelig å be.

Mariusdressen er riktignok i størrelse 1 år, men det er jo bare bra, så har hun noe å vokse i.

Reddikene er klar til å spises

Var ute i dag for å ta en titt under fiberduken i kjøkkenhagen for å se hvordan det sto til med reddikene, og de var uten tvil klar til å spises. Store saftige reddiker.

Tok inn en bunt på en 10-12 stykker, men det vises jo ikke at jeg har vært å forsynt meg i åkeren.

Er jo helt sykt hvor mye reddik det egentlig blir av bare en liten pose med frø.

Sikker på at det iallefall er 2-300 stykker, og det etter at jeg først har tynnet reddiken. Egentlig så skulle jeg jo bare ha sådd i to omganger slik at vi hadde hatt reddik hele sommeren, men det ble nå ikke slik.

Tror det blir mye brødskive med hvitost og reddik fremover.

Er nok også en del venner og bekjente som kan se frem til en bunt på døra.

"Reiret"

Kjøpte for to år siden en hengesofa i smijern på jobb. Var opprinnelig i en rustbrun farge. Arve likte ikke fargen, så i år har han malt den svart. Ble kjempefin. Svart og blank.

Ser ikke spessielt komfortabel ut å sitte og ligge i, men er overraskende god.

Med noen puter under hodet, og godt og varmt i været, er det ingen problem å bli vugget i søvn.

Har fått mange kommentarer fra forbipasserende på hengesofaen.

I år oppdaget jeg at det var kommet et nytt produkt fra den samme leverandøren som jeg syntes var litt kult. En hengestol. Måtte jo selvfølgelig bestille meg en slik.

Hengestolen har stått i kjelleren siden i februar, og Arve har spurt i månedsvis om han ikke kunne få hente opp "reiret" som han kaller det, og montere det.

I dag fikk han lov. Veldig kul, og selve kurven gir etter når man sitter i den, så den gynger litt opp og ned.

Også denne er i en slik rustbrun farge, så den blir nok svart den også etter hvert.

Det spirer og gror

Etter at hele fjorsommeren gikk med til å bygge ut og pusse opp leiligheta, sier det seg selv at det ble minimalt med tid til hage. Eller det vil si, vi hadde ingen hage. Fra Mai til August lå det et berg av leire og jord etter utgravning til kjelleren midt på plena.

Da vi var begynt å komme sånn høvelig i orden i leiligheta, fant vi ut at tiden var inne for å prøve å lage en plen. Vi dro utover leire/jordmassen og prøvde å så med plenfrø. Mot all forventning begynte det faktisk å spire og gro. Det ble nå en slags plen, men dog litt ujevn.

Da solen begynte og titte frem og snøen forsvant var jeg veldig spent på hvordan plena hadde klart seg gjennom vinteren. Mot all forventning viste det seg å ha gått bra, men der var et par plasser hvor leira hadde gjort det for bløtt og gresset ikke ville spire.

Vi fant noe material som lå igjen fra utbygginga, og bestemte oss for å lage en liten kjøkkenhage der gresset ikke ville gro.

Tidlig i mai sådde vi reddik, gulrot, persillerot, rødbeter, nepe, og har i ettertid også satt ned noe potet.

La over sånn hvit tynn fiberduk, og hadde vel egentlig glemt av hele grønnsakshagen, før jeg for noen uker siden oppdaget at det var blitt veldig så grønt under duken.

Det første som kom opp var nepene og reddiken samt rødbetene. De ble tynnet og duken lagt på igjen.

I dag var det et fantastisk vær ute og ettermiddagssola varmet godt, så jeg var å løftet på duken. Både gulroten og persilleroten hadde kommet opp og trengtes å bli tynnet, samt poteten var begynt å spire. Morsomt.

Reddiken var faktisk blitt så stor, at den kan høstes om en ukes tid.

Gleder meg.

Har også sådd noe sukkererter i en kurv. Plantene er allerede blitt en 6-7 cm.

Årets store overkelse var noen multebærplanter

som jeg satt ned under verandaen i fjor. En god miks av både hunn og han- planter, og det viser seg faktisk at de kommer opp alle sammen. Har ingen erfaring med disse plantene, og det var vel egentlig bare for skøy skyld at jeg kjøpte dem, men er jo veldig gøy at de faktisk ser ut til å trives, så nå gjenstår det vel egentlig bare å se om det blir noen bær på dem. Det aller beste hadde jo vært om de faktisk hadde spredd seg under hele verandaen.

Fantastiske Husøy

Den gode guds øy

Husøya er hovedøya i Husøyvær i Hamarøy kommune, Nordland. Ca 3 timers kjøring med bil fra Bodø.
For å komme seg til Husøy er man avhengig av båt. Det aller enkleste er å kjøre til Finnøykaia og ta båt derfra. Overfarten fra Finnøykaia til man går i land på Husøy tar ca 15 min, alt etter hvor rask båt man har. Det finnes i dag kun et fastboende par på øya.

På grunn av at det er så utrolig langgrundt ved fjære sjø, så er det første man møter, synet av denne helt vanvittig lange kaia. Utrolig spessiell og sjarmerende.

Min tipptippoldefar Nils Ravaldsen kom som kirkebygger fra Sømna til Husøy rundt om år 1850. Nils Ravaldsen var en holden mann, og kjøpte opp store eiendommer på Husøy, samt på omkringliggende holmer og skjær. Han drev handel i Lofoten, hvor han kjøpte og solgte fisk. På grunn av sin velstand bygde han først en gård til seg selv, og siden en drengstue og en del andre småhus til hans arbeidere. De fleste av dem er revet for lengst.

Det aller første huset bygde han på denne eiendommen. Huset står den dag i dag, og er et idyllisk gammelt Nordlandlån med en fantastisk utsikt over havet og Hamarøyskaftet.
På naboeiendommen stortsett vegg i vegg, bare atskilt av en liten hage og et gjerde, bygde han en drengstue. Senere kalt "Nygaarden", og det er dette huset min far nå har overtatt etter en gammel onkel.
Også dette er et gammelt Nordlandslån. Et stort et. Da min far overtok huset var det svært forfallent etter å ha vært ubebodd i 8 år, og missligholt på det sterkeste med unntak av en del Reodor Felgen-løsninger på enkelte ting.

Da vi begynte å restaurere huset våren/sommeren 2009 så det slik ut. Hus fra 1800-tallet ble stort sett malt med tranmaling. Er det først malt med tranmaling en gang, må man nesten bare fortsette med denne type maling, for noe annet vil ikke sette seg fast, med mindre man bytter bordkledning. Da dette ikke var aktuelt, siden borkledningen ikke var ødelagt, måtte vi skaffe til veie tranmaling, noe som min far fikk tak i på fiskeværsmuseumet på Å i Lofoten.

Hele huset måtte skrapes og vaskes før vi kunne starte å male. Etter en uke med iherdig jobbing, begynte det å vise resultater.
Det ble et helt annet hus. Fantastisk flott. I allefall på avstand.

Huset skal få et til strøk med maling, men selv nå ett år etter, er tranmalingen enda ikke helt tørket.
Huset inneholdt i utgangspunktet 6 soverom, hvor av to av dem kun var delt med en lettvegg midt i et vindu slik at hvert av rommene bare hadde et halvt vindu hver. Det var i tillegg montert en vedovn på flere av soverommene. Ikke så rart egentlig med tanke på at huset ikke finnes isolert med annet enn vanlig grønn mose.

I dag inneholder huset ikke mindre enn 5 soverom, en loftsgang, gang, 2 stuer, bad og et bisslag i tillegg til en kjeller. Ser ikke så store ut i utgangspunktet slike gamle nordlandshus, men de rommer utrolig mye. På baksiden av huset er hovedinngangen med oppmurt trapp og flott port.

Med til gården finnes det en gammel sjå, og en gammel fjøs. Her er det utført minimalt med restaurering. Ikke annet en å sikre at ikke sjåen skal rase i staver. Dette er ikke noe som har første prioritet, men det vil bli tatt hånd om. Siden.


Utsikten er upåklagelig, og når været viser seg fra sin beste side, finnes det ingen plass i verden hvor det er så vakkert som på Husøy.
Blank stillt hav, hvor fjellene speiler seg i havoverflata, og det flotte Hamarøyskaftet i bakgrunnen. Husøy er omkranset av en del havstraumer, hvor av Husøystraumen ligger nærmest. Like utenfor ligger Nesstraumen som er en av Nord-Europas sterkeste havstraumer, og her skal man ikke gå med småbåt med mindre man er godt kjent og vet hvor man skal gå.
Heldigvis så er min far oppvokst ved Nesstraumen, og vet nøyaktig hvor man kan gå, så det gir oss store fordeler når vi vil ha fisk på bordet. Det finnes i alt sju havstraumer rundt og omkring Husøy.

Det er vel kanskje fuglelivet rundt Husøyvær som først og fremst markerer seg. Det yrer av sjøfugl som måke og tjeld samt høyrøstede fiskehegre, men også havørna og et jorduglepar ses til å trives på øya.
Der finnes også rødrev og elg.

Hovedveien på øya består av kritthvit kalksand. Idyllisk og flott å se på, men ikke fullt så deilig å gå barbeint på.





På varme dager kan det være deilig med et avkjølende bad i det klare, rene vannet.
Enten ved at man hopper fra kaia, eller piner seg ut langsomt men sikker fra stranda, ut i det kjølige langgrunne vannet.


Husøyfolket levde et langt og dydig liv, muliggens skyltes dette sterk fysisk aktivitet og frisk luft.