Det er blitt høst

Høsten er her. Sommeren er over. Synes ikke at det er lenge siden vi gikk å ventet på at våren skulle komme, og den siste sneen skulle smelte, og nå er den her snart igjen.

Men jeg fortviler ikke. Jeg liker høsten. Det er så mange fine farger.

I fjor var vi ute å plukket ansindig store mengder med rips og andre bær som vi satt vin og portvin av. Når vi først hadde satt en dunk, så kunne vi like gjerne sette både to og tre.

Ble enormt med vin. Arve sa at vinen, iallefall portvinen ble best om vi lot den ligge et år før vi begynte å drikke av den, og det har vi gjort.

Portvinen ble supergod. Den ble så god at det gikk hele 8 flasker på en fest vi hadde, og alle ble kanon.

Siden vi enda har et ganske så stort lager igjenn, har vi stått over årets produksjon, og lar ripsen henge igjenn til fuglenes store glede.

I helgen har vi vært i misvær hos bestefaren min å hentet flere lass med ved. Ved må man ha. Mye ved. Har fyllt opp vedboden i kjelleren fra gulv til tak, og nå gjennstår det bare å få lagret litt oppå verandaen.

Sprocket Hund ble også kjempeglad for å se oss. Sprocket blir 9 år den 19 september. Han holder seg definitivt bra. Hvis man ser bort fra litt grå hår på snuten, så ser han ikke en dag eldre ut, enn han gjorde den dagen for 5 år siden da jeg skulle til Holland, og bestefaren min skulle passe han. Han har hatt ham siden, med unntak av et par dager han har vært i byen for et aldri så lite besøk hos veterinæren.

Sprocket liker ikke å være hos veterinæren. Han har legeskrekk. Han begynner å skjelve, og når jeg løfter han opp på undersøkelsesbenken, så er han så redd at han begynner å flasse. Sist hadde jeg på meg en svart jakke, og hele jakken var hvit av flass.

Men han er en god hund. Verdens snilleste, og har det godt på landet hos bestefaren min. De to er blitt kompiser, og jeg får meg ikke til å ta han med hjem.