Besøk

På mandag fikk vi besøk av Lise og lille Jakob.

Å ha to små røvere i hus kan i utgangspunktet by på problemer, men det har gått overraskende bra. Litt slossing har det blitt, og litt stikking i øynene og lugging, men det går bra.

Ender alltid med litt hyling og skriking, men det går fort over.

Jakob er 4 mnd eldre en Ingrid og kan både krype og stå, så han har vel på en måte overtaket, men de leker veldig fint sammen i den forstand at det kan kalles leking.

Artig å se på hvordan de sitter å studerer hverandre og følger med på alt hva den andre foretar seg.

Ingrid og Jakob ser i boligguiden og river den i stykker like etterpå.

Det ble plutselig merkverdig stille, og da vi skulle se hva de holdt på med, så hadde de på en eller annen måte klart å få tak i en mobiltelefon de lå å studerte/siklet på.

Søndagsutflukt

I dag ringte pappa og lurte på om vi ikke hadde lyst å være med ned på kaia å se på militærbåter. Militærbåtene var åpen for publikum, og man kunne få komme ombord å se og få en omvisning av besetningen.

Det var to store MTBèr, et forsyningsskip, en ubåt, et kystvaktskip og en båt som var så hemmelig at vi ikke fikk komme ombord å se.

Militærbåter interesserer meg egentlig midt i ræva, men pappa hadde så lyst at vi skulle være med å se, så da ble det nå slik.

Været var nå ikke allverden. Mye regn, og mye vind. Heldigvis var vi så tidlig ute at vi slapp og stå ute på kaia i regnværet i kø for å slippe inn.

Var utrolig mye folk som hadde funnet veien til militærbåtene. Ante ikke at folk hadde så stor interesse for sånt.

Gjesp.

Er jo sånt fantastisk vårvær for tiden. Her om dagen var det hele 9 varmegrader ute, og fritt for snø på veiene. Derimot er det haugevis med strøgrus. Får ordentlig vårstemning av å gå ute i solen og trø på grusen så den setter seg fast under skoene.

Ingrid har jo blitt storjente og får lov til å sitte litt i vognen når vi er ute og triller tur, og da får hun jo solen i øynene, så vi har vært ute å handlet solbriller.

Hun ser litt rar ut med de på, men hun liker det, og det er jo til det beste for øynene så da får det bare være slik.

SØMNA

Etter at Ingrid kom til verden er det mange som har ventet på at vi skulle ta oss en tur til Sømna. Farmor og farfar har ventet kjempelenge på at vi skulle komme, og det gjorde vi altså i forrige uke.

Med ny bilstol til storjenten satte vi kursen sørover og til Sømna. Hadde sett for meg en lang biltur med mye hyling og skriking. Bilturen tok sånn ca 8 timer, men det gikk overraskende bra. Ingen sure miner, og bare en blid og fornøyd liten jente.

Da vi omsider kom frem i halv tolv tiden på kvelden var det til stor begeistring for farmor og farfar.

Kom til Sømna på onsdags kveld, og dro igjen på søndag etter at vi hadde spist middag. Var utrolig heldig med været. Et par kuldegrader og sol. Akkurat passe til at man kunne være ute uten å fryse ihjel. Fint vintervær.

Jarholmen.

De nye leilighetene til farfar på Berg.

Ombord i Timbuktu. Seilbåten til Linda og Jim.

Heldig jente som fikk lov til å bade i storbadekaret til farmor og farfar. Kjempegøy.

Tror det var like stor stas for farmor og farfar med badeseansen, som det var for Ingrid.

Dagene gikk kjempefort. Faring hit og dit, besøk og bursdagsfeiring.

Fikk hilse på både oldemormor og oldefarmor og masse andre slektninger og naboer. Stor stas.

Til min store fortvilelse fant Ingrid ut da vi var på Sømna at det var kjempelurt å stå opp klokken syv om morgenen. Hver eneste dag sånn rundt om klokken syv våknet hun. Passet meg utmerket da hun pleide å sove fra ni om kvelden til klokken elleve på morgenen. Klokken syv er litt vell tidlig.

Skal vel egentlig ikke klage. Har jo vært kjempeheldig at hun ikke har funnet det ut før nå.

Dagene på Sømna gikk fort, og tror nok det var litt vemodig for farmor og farfar da vi dro, men de kommer jo snart på besøk hit til Bodø, også får vel vi ta oss en tur ned igjenn om ikke så alt for lenge.

Sola er tilbake

Sola er tilbake. Hadde med meg kameraet ut av andre grunner, men da jeg så sola så måtte jeg bare ta bilde av den. Herlig. Nå blir det lysere tider.

Grisungen

Slik ser Ingrid alltid ut etter at hun er ferdig å spise middagsmat.

Når man er litt vinglete i utgangspunktet, og med litt kaving av armer og bein pluss at det er kjempegøy å stappe hele hånda i munnen når den er full av mat, så kan man vel ikke vente seg noe annet.

Men søt og sjarmerende er hun. Det kan man ikke nekte for.

Øvelse gjør forhåpentligvis mester. Både for Ingrid og meg selv.

Havfruedrakt

Endelig er jeg ferdig å sy på havfruedrakten. Pernille er utrolig opptatt av dette med havfruer, og da hun ble fem år spurte jeg henne hva hun ønsket seg i bursdagsgave; -havfruedrakt.

Prøvde å lete etter en havfruedrakt på nettet, men kunne ikke finne det noen steder.

Løsningen ble at hun fikk dykkemaske, svømmeføtter og tørrdrakt i bursdagsgave av foreldrene.

Dette var tydeligvis ikke bra nok, for da jeg spurte hva hun ønsket seg i julegave var svaret; -havfruedrakt. Fortalte henne at jeg hadde lett overalt etter en slik drakt på nettet, men at jeg ikke kunne finne den noe steder. Da sa hun; -men du kan jo sy en.

Hadde det ikke vært for at hun har så utrolig lyst på en slik havfruedrakt, så hadde jeg aldri i livet kommet til å sy en slik drakt.

Drakten er laget i et slik stoff som våre nye landsmenn bruker å kle seg i. Glinsende stoff med mye paljetter. Grusomt.

Drakten er helt grusom, men jeg tror og håper at Pernille kommer til å like den. Det bør hun.

Drakten består av et skjørt med to loffer nedrerst som skal forestille sporen på havfruen, men som av praktiske årsaker er delt i to slik at det er mulig å gå med drakten.

Overdelen er en paljettjakke/bollero som er like grusom og står i stil til underdelen.

I tillegg har jeg kjøpt en langhåret parykk som skal flettes slik at det blir akkurat slik som Ariel -den lille havfruen har.

Dette bør bli bra. Håper hun blir fornøyd.