Når jeg var liten jente for ca 30 år siden, fikk jeg og min søster noe som de kalte for karamellgrøt. Var søt og jævlig og smakte karamell, men vi syntes visstnok at det var helt fantastisk.
Tidene har forandret seg, og det har nok spisevanene og.
I utvalget grøt for barn på 4 mnd finnes det risgrøt, risgrøt med banan, og risgrøt med banan og eple. Ingrid får bare risgrøt.
Grøtmåltidet er dagens høydepunkt. Står at det er uten sukker, men melkesukkeret gjør nok samme susen, for bare etter et par skjeer begynner vippestolen å gå opp og ned. Armer og bein kaver, samt at hun begynner å skravle og le.
I begynnelsen tror jeg ikke hun helt skjønte hvordan hun skulle få til å svelge grøten for det kom like mye ut som det gikk inn, mens nå går alt ned på høykant.
Hun synes det er helt fantastisk og med mye kaving og peiving, så er det jo dømt til å bli litt gris. Selv om vi har smekke på, så blir det alltids litt grøt på småfingrene som hun klarer å tørke på klærne eller stolen, men vi har nå vaskemaskin. Hvis vi har laget litt for mye, og hun blir mett, så er det kjempegøy å gni litt grøt rundt omkring i ansiktet. Å blåse slik at man freser grøt utover er også kjempepopulært.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar