Den gode guds øy
Husøya er hovedøya i Husøyvær i Hamarøy kommune, Nordland. Ca 3 timers kjøring med bil fra Bodø.
For å komme seg til Husøy er man avhengig av båt. Det aller enkleste er å kjøre til Finnøykaia og ta båt derfra. Overfarten fra Finnøykaia til man går i land på Husøy tar ca 15 min, alt etter hvor rask båt man har. Det finnes i dag kun et fastboende par på øya.
På grunn av at det er så utrolig langgrundt ved fjære sjø, så er det første man møter, synet av denne helt vanvittig lange kaia. Utrolig spessiell og sjarmerende.
Min tipptippoldefar Nils Ravaldsen kom som kirkebygger fra Sømna til Husøy rundt om år 1850. Nils Ravaldsen var en holden mann, og kjøpte opp store eiendommer på Husøy, samt på omkringliggende holmer og skjær. Han drev handel i Lofoten, hvor han kjøpte og solgte fisk. På grunn av sin velstand bygde han først en gård til seg selv, og siden en drengstue og en del andre småhus til hans arbeidere. De fleste av dem er revet for lengst.
Det aller første huset bygde han på denne eiendommen. Huset står den dag i dag, og er et idyllisk gammelt Nordlandlån med en fantastisk utsikt over havet og Hamarøyskaftet.
På naboeiendommen stortsett vegg i vegg, bare atskilt av en liten hage og et gjerde, bygde han en drengstue. Senere kalt "Nygaarden", og det er dette huset min far nå har overtatt etter en gammel onkel.
Også dette er et gammelt Nordlandslån. Et stort et. Da min far overtok huset var det svært forfallent etter å ha vært ubebodd i 8 år, og missligholt på det sterkeste med unntak av en del Reodor Felgen-løsninger på enkelte ting.
Da vi begynte å restaurere huset våren/sommeren 2009 så det slik ut. Hus fra 1800-tallet ble stort sett malt med tranmaling. Er det først malt med tranmaling en gang, må man nesten bare fortsette med denne type maling, for noe annet vil ikke sette seg fast, med mindre man bytter bordkledning. Da dette ikke var aktuelt, siden borkledningen ikke var ødelagt, måtte vi skaffe til veie tranmaling, noe som min far fikk tak i på fiskeværsmuseumet på Å i Lofoten.
Hele huset måtte skrapes og vaskes før vi kunne starte å male. Etter en uke med iherdig jobbing, begynte det å vise resultater.
Det ble et helt annet hus. Fantastisk flott. I allefall på avstand.
Huset skal få et til strøk med maling, men selv nå ett år etter, er tranmalingen enda ikke helt tørket.
Huset inneholdt i utgangspunktet 6 soverom, hvor av to av dem kun var delt med en lettvegg midt i et vindu slik at hvert av rommene bare hadde et halvt vindu hver. Det var i tillegg montert en vedovn på flere av soverommene. Ikke så rart egentlig med tanke på at huset ikke finnes isolert med annet enn vanlig grønn mose.
I dag inneholder huset ikke mindre enn 5 soverom, en loftsgang, gang, 2 stuer, bad og et bisslag i tillegg til en kjeller. Ser ikke så store ut i utgangspunktet slike gamle nordlandshus, men de rommer utrolig mye. På baksiden av huset er hovedinngangen med oppmurt trapp og flott port.
Med til gården finnes det en gammel sjå, og en gammel fjøs. Her er det utført minimalt med restaurering. Ikke annet en å sikre at ikke sjåen skal rase i staver. Dette er ikke noe som har første prioritet, men det vil bli tatt hånd om. Siden.
Utsikten er upåklagelig, og når været viser seg fra sin beste side, finnes det ingen plass i verden hvor det er så vakkert som på Husøy.
Blank stillt hav, hvor fjellene speiler seg i havoverflata, og det flotte Hamarøyskaftet i bakgrunnen. Husøy er omkranset av en del havstraumer, hvor av Husøystraumen ligger nærmest. Like utenfor ligger Nesstraumen som er en av Nord-Europas sterkeste havstraumer, og her skal man ikke gå med småbåt med mindre man er godt kjent og vet hvor man skal gå.
Heldigvis så er min far oppvokst ved Nesstraumen, og vet nøyaktig hvor man kan gå, så det gir oss store fordeler når vi vil ha fisk på bordet. Det finnes i alt sju havstraumer rundt og omkring Husøy.
Det er vel kanskje fuglelivet rundt Husøyvær som først og fremst markerer seg. Det yrer av sjøfugl som måke og tjeld samt høyrøstede fiskehegre, men også havørna og et jorduglepar ses til å trives på øya.
Der finnes også rødrev og elg.
Hovedveien på øya består av kritthvit kalksand. Idyllisk og flott å se på, men ikke fullt så deilig å gå barbeint på.
På varme dager kan det være deilig med et avkjølende bad i det klare, rene vannet.
Enten ved at man hopper fra kaia, eller piner seg ut langsomt men sikker fra stranda, ut i det kjølige langgrunne vannet.
Husøyfolket levde et langt og dydig liv, muliggens skyltes dette sterk fysisk aktivitet og frisk luft.
Tidlig i mai sådde vi reddik, gulrot, persillerot, rødbeter, nepe, og har i ettertid også satt ned noe potet. 
