Ingrid får grøt

Ingrid er blitt storjente. Har i grunnen vært stor helt siden hun kom til. Hun er nå blitt 4 mnd, og har begynt å få litt grøt.

Når jeg var liten jente for ca 30 år siden, fikk jeg og min søster noe som de kalte for karamellgrøt. Var søt og jævlig og smakte karamell, men vi syntes visstnok at det var helt fantastisk.

Tidene har forandret seg, og det har nok spisevanene og.

I utvalget grøt for barn på 4 mnd finnes det risgrøt, risgrøt med banan, og risgrøt med banan og eple. Ingrid får bare risgrøt.

Grøtmåltidet er dagens høydepunkt. Står at det er uten sukker, men melkesukkeret gjør nok samme susen, for bare etter et par skjeer begynner vippestolen å gå opp og ned. Armer og bein kaver, samt at hun begynner å skravle og le.

I begynnelsen tror jeg ikke hun helt skjønte hvordan hun skulle få til å svelge grøten for det kom like mye ut som det gikk inn, mens nå går alt ned på høykant.

Hun synes det er helt fantastisk og med mye kaving og peiving, så er det jo dømt til å bli litt gris. Selv om vi har smekke på, så blir det alltids litt grøt på småfingrene som hun klarer å tørke på klærne eller stolen, men vi har nå vaskemaskin. Hvis vi har laget litt for mye, og hun blir mett, så er det kjempegøy å gni litt grøt rundt omkring i ansiktet. Å blåse slik at man freser grøt utover er også kjempepopulært.

NYTTÅRSAFTEN 2010

Som vanlig og 83 ganger tidligere har min morfar bursdag på nyttårsaften. Dagen feires som alltid med middag hjemme hos mamma. Fåregående år har det vært vanlig at vi har spist litt tidlig, og hvor vi senere har dratt ut på fest og drukket oss dritings, mens i år hadde vi faktisk ingen planer, så da passet det jo fint med en litt senere middag.

Nyttårsaften kan bli veldig lang for en jente på 5 år som er helt vill etter at hun bare har vært sammen med familien sin i Bodø, og stort sett ikke vært sammens med andre barn hele jula. Etter at vi hadde spist middag ble tiden slått ihjel med at verdens beste og sterkeste onkel løftet henne slik at hun fikk gå i taket.

Tor-Inge hadde vært å kjøpt raketter for å glede seg selv og Pernille, og rundt om klokken 6 var ventetiden over. Da gikk vi ut for å prøveskyte årets raketter.

Det var en heller laber rakettpakke han hadde kjøpt. Hilde mente at det minnet mer om slike fakler man bruker til kakepynt, men Pernille var nå fornøyd, og det var jo det viktigste.

Vet vel egentlig ikke helt om hun var så fornøyd, for hun forsvant , og var egentlig mer opptatt av å ta kontakt med noen barn hun så lenger bort i gata.

Turen gikk inn igjen og nå begynte alkoholinntaket og ta av. Det ble konsumert store mengder med alkohol samt et fenalår.

Når klokken nærmet seg 12 var alle barna i seng, Sprocket trygt plassert under beina på morfaren min, og vi andre gikk ut for å kikke på de ordentlige rakettene.

Stemningen var høy, og det ble sjenket champagne ute i gaten. Til og med mamma var med.

Nyttårsaften 2010 endte som alle andre nyttårsaftener, men nå er det nytt år og nye muligheter.

GODT NYTT ÅR

Ingrids dåp

2 juledag på tante Hildes bursdag, hadde vi invitert til dåp i Domkirka. Hadde i utgangspunktet trodd at kirka kom til å være fyllt til randen i anledning julen, men det var heller glissent. Bare et par hundre mennesker hadde møtt opp til familiegudstjeneste 2.juledag, men når Bodø Håndverkersangforening hadde stillt med kor, så ble det jo riktig så stemningsfullt likavel.

Både besteforeldre, tanter og onkler samt søskenbarn hadde tatt turen oppover i anledning julen og for å feire dåpen sammen med oss. Bare synd at ikke Lise og familien kunne komme, men de var nå sammen med oss like før jul.

Vi diskuterte litt i forkant om presten kom til å si; Hva skal barnet hete?, eller Hva heter barnet?,men jeg mener nå bestemt uten å være 100% sikker, at det var det siste alternativet som ble brukt.

Det er nå engang slik at man må sende inn et navn til folkeregsteret for å få en fødselsattest og personnummer, og man må ha et personnummer for å bli meldt opp til dåpen.

Uansett så hadde vi nå navnet klart, og det er Ingrid Johanne etter Arves ønske.

Mamma er superfornøyd med navnevalget siden hun selv heter Inger Johanne.

Ingrid er så heldig å ha 6 faddere. Det er tante Hilde og Onkel Tor-Inge, tante Linda og onkel Jim, samt tante Lise og Kristin.

Etter dåpen hadde vi selskap på Lyst på. Her ble det servert Baccalao og Andeconfit. Hadde egentlig ingen formening om hva slags mat vi skulle servere, så den biten overlot jeg til Arve.

Til dessert hadde vi bakte epler med marsipan, og hjemmelaget is.

Ikke så veldig praktisk med bunad når man ammer, så det var helt fantastisk da vi kom hjem i 6 tida, få tatt av bunaden og lettet på trykket og melkesprengen.

Var nå alt i alt en kjempefin dag, og lille Ingrid er blitt døpt og fikk kjempemange fine pressanger. Godt å ha det unnagjort.

FRYD OG BLOMSTER

Det er nok ikke alle som vet det, men jeg og min kollega Kristin har i dag åpnet opp vår egen blomsterbutikk. Butikken heter Fryd og blomster og ligger i nabolokalet til Camelli frisør, og rett over gata til HI FI klubben i Bodø.

Presis klokka 12 i dag åpnet vi dørene, og allerede etter et par minutter var de første kundene på plass. Tilbakemeldingene var overveldende, og vi er godt fornøyd.

Skal vel i utgangspunktet ikke være på jobb og stå bak kassen før tidligst i juni til neste år, men det må da vel være lov å jobbe litt på åpningen av egen butikk.

Det hele startet for et par måneder siden. Kristin hadde lenge gått å fundert på å åpne en blomsterbutikk, og hadde vel egentlig bestemt seg, og spurte om ikke jeg ville være med. Jeg synes det var vanskelig å bestemme meg siden jeg gikk gravid med Ingrid, og ville vente til etter at hun var født.

Kristin spurte meg flere ganger, og til slutt ble det bare slik at jeg plutselig var med i planleggingen av ny blomsterbutikk, og siden har det gått slag i slag.

For 18 dager siden overtok vi butikklokalene, og med fantastisk hjelp fra et 20-talls personer, og en fantastisk gårdeier har vi klart å lage en butikk vi kan være stolt av.

Vi har fått hjelp til alt fra maling, oppakking og prising av varer, montering av kjøle, vasking, bortkjøring av papp og annet søppel, elektriske installasjon

er og montering av møbler til matlaging. Uten all hjelp hadde det ikke latt seg gjøre, så all ære og takk til de som har brukt flere timer og iherdig innsats for å hjelpe oss.

I går kveld etter at butikken var shinet og stylet til dagens åpning, så hadde vi en liten vernisage for alle de som hadde hjelpet til med litt fingermat og cava, og de kunne få se hva de hadde vært med å skapt sammen med oss.

Har vært litt sløv med å ta bilder underveis, men hadde med kamera i går kveld for å ta bilde av det ferdige produktet.

Matte også ta bilde av det fine badet/ toalettet vårt nede i kjelleren. Synes det er så fint og hjemmekoselig.

Det er en fryd å eie sin egen blomsterbutikk.

Sprocket Hund 8 år

Her om dagen oppdaget jeg at Sprocket hadde hatt bursdag. Den 19. september ble han 8 år. Hvis man regner det om i hundeår vet jeg ikke hvor gammel han er. Mulig han snart er pensjonist, men han holder seg fantastisk godt. Enda er det ikke så mye grått hår å se, bortsett fra et fåtall på snuten.

Hvis man spør han, og forventer å få et svar på hva som er oppskriften bak et fantastisk utseendet og en god helse, vil han nok si at en god tur om dagen, mye frisk luft, og et havsbad i ny og ne gjør underverker.

Sprocket flyttet hjemmefra allerede i ung alder, og bor nå hos bestefaren min i Misvær. Der har han bodd de siste 4 årene, og har det helt fantastisk.

Tror de koser seg i hverandres selskap.

Sprocket er som enhver annen som har flyttet hjemmefra, hjemme til høytider og i ferier.

Neste gang han kommer på besøk er til jul, og det gleder vi oss veldig til, i allefall Arve.

Verdens vakreste eventyr

Nå er det utrolig lenge siden jeg har oppdatert bloggen, men det er av naturlige årsaker. Torsdag 23. september kl 21.08 kom lille Ingrid til verden. Hun var 3700 g og 53 cm lang. Akkurat passe stor, og helt nydelig.

Etter en 15 t lang fødsel kom hun endelig til verden med litt hjelp fra et par leger og noen jormødre.

Fredag 23. september bestemte jeg meg for at det holdt med et barn. Like bestemt var jeg også dagen etter, men den tredje dagen, var smertehelvete glemt, og jeg tenkte; tja, hvorfor ikke, dette var da ikke så ille, så det kan godt hende at det blir en til, men ikke i kveld eller de nermeste 2 årene.

Var litt kjedelig å være på sykehuset, så på lørdags formiddag spurte vi om å få dra hjem, og det var helt greit siden det sto bra til med både meg og

lille Ingrid.

Deilig å komme hjem. Arve hadde vasket huset og skiftet på sengen. Alt var som før bortsett fra at jeg mener det var blitt mye mere høst ute på de få dagene jeg hadde vært borte og innestengt på sykehuset. Bladene på buskene var blitt betydelig gulere.

Dagene med lille Ingrid går fort. Nå er hun plutselig blitt 3 uker, men jeg synes ikke det er lenge siden vi kom hjem fra sykehuset.

Ikke jeg, men lille Ingrid står opp i 10-11 tiden, koser oss litt inne før vi kler på oss og triller en to-tre timers tur, før vi kommer hjem og spiser middag. Så er vi enten på besøk, eller har besøk av noen, før det er kveld og vi legger oss. Slik går nå dagene.

Fantastisk tilværelse.

Blir ikke like mye tid til husarbeid, og bretting av klær, så enkelte kan nok mene at det er litt rotete, men det gjør ikke noe. Finnes viktigere ting her i livet enn å ha et shinet hjem til en hver tid.

Begynner å ta form, men mye gjennstår enda

Disen ligger som et trollsk slør over Husøya en tidlig lørdagsmorgen sist i juli. Sola har ikke stått opp enda, men forventes å vise seg snart. Temperaturen er fin, og det er egentlig det samme om sola kommer eller ikke, bare det ikke regner. Regnet forhindrer og forsinker en del arbeid.

Det er tid for Boot-camp som Tor-Inge kaller det så fint.

Frode og Arve har tatt turen fra Bodø for å bistå pappa med en del tunge løft, og arbeid på Husøya. Det begynner å ta form, men mye gjennstår enda.

Et av de 5 soverommene på loftet er nå nesten ferdig. Rommet så helt jævlig ut i utgangspunktet. Noe våt papptapet som bare hang og slang fra taket, og rosa panelvegger som så ut som om det var bygget på "man tager hva man haver" prinsippet, og det var nok også det de hadde gjort.

Det var dette som var onkel Ragnars rom.

Etter at vi i mai rev det ødelagte taket, og støvsugde det godt for gammelt spindelvev, har vi nå lagt nye hvite takbord. Bare det var jo en liten utfordring i seg selv siden taket faktisk er bueformet.

Å gjøre ferdig dette rommet var Arves mål for turen. Etter å ha trekt ut utallige spiker fra veggene har han lagt hvite veggplater, og malet gulvet i gammelrød farge.

Det ble et helt nytt rom. Virker mye større og ble kjempefint. Det eneste som gjennstår nå er å legge gulv og taklist, samt å male vinduet.

Det neste rommet som står for tur er det gule soverommet som ligger vegg i vegg, men det ser for såvidt helt greit ut, så det har

vi tenkt å bare gi noen etterlengtede strøk med maling.

Og etter det, er det nok loftgangen og trappa. Her er det litt uenighet om hva som bør gjøres, men en ting er sikkert, og det er at den krøllete papptapeten skal bort. Gulvet og panelveggene er fine nok som de er og de gamle dørene har sin sjarm, men akkurat ned trappa ser det overhodet ikke bra ut.

Frode og pappa har gjort ferdig en del greier på kjøkkenet, som å sette opp en fuktbestandig plate bak oppvaskbenken og ellers diverse reperasjoner og utbyttinger. Ble kjempefint. Etter at Tor-Inge har vært i sommer å pusset opp kjøkkenet, fremstår det nå som litt mer delikat og det går faktisk an å oppholde seg der inne og lage mat.

Enda er det nå en god del arbeid som gjennstår før lekene pakkes sammen for vinteren, som å male hele huset utvendig med tranmaling, og noen andre smågreier, men det er helt utrolig hvor mye som er blitt gjort bare det siste året. Aldri har vel gården vært så velholdt som den fremstår i dag, selv ikke da den var ny.